Jeanette's

NETTKOMMUNIKASJON
Oppg. b)
"Planlegging av undervisningssituasjon"

I våre konstruerte læringsomgivelser ser for oss to 10. klasser på ungdomstrinnet som gruppevis oppretter felles weblogger, (antall weblogger bestemmes av antall emner). Temaene bestemmes av oss lærere. Innenfor dette temaet skal elevene plukke ut et emne fra en liste opprettet av oss. Grunnen til at vi valgte Jordan er bl.annet deres forsøk på å være nøytrale i et ustabilt område. Et "ukjent" eksotisik land for oss nordboere. Samtidig er det engelsk i skolen, noe som er mer sjeldent i midtøsten. Derfor er det interresant å høre deres syn på bruk av terror. Selv med store ulikheter finnes også likheter ... - monarki, oljeproduksjon osv.

Klassen fra Jordan har Norge som hovedtema, mens klassen fra Norge har Jordan som hovedtema
Som en oppstart(motivasjonsøkt?) får elevene beskjed om å svare på noen spørsmål, som går på generelle spørsmål vedrørende tema. Elevene lager en liten film om stedet de bor på, hvem de er, hva de liker etc. beskriver det typiske norske og så sender de denne til sine nye venner. Filmen publilseres på skolens hjemmeside Da kan motivasjonsøkten starte med å se på filmen som er mottatt fra vennene. Man skaper dermed en relasjon og et engasjement. Verktøyene gjennom prosjektperioden blir weblogg, MSN messenger og wikipedia. Elevene står for øvrig fritt til å hente informasjon fra andre kilder.

Klassene deles inn grupper, 3-4 stk. pr. gruppe.

Begrunnelse for valg av verktøy:
Weblogg ( http://www.weblogg.no/ ) er et verktøy med lav brukerterskel, og som er raskt å komme i gang med. Sammenlignet med hjemmeside er dette en enklere måte å kommunisere på, fordi kravene til teknisk kompetanse for å opprette en hjemmeside er vesentlig høyere. Vi forventer også at det vil vokse frem en følelse av tilhørighet til bloggen gjennom gruppearbeidet. Her finnes også muligheter for personlig utforming.

"Bloggen" er en gratis mulighet for alle "med engasjement" til å få publisert sine meninger på en effektiv måte. Gjennom bloggen vil man kunne få bekjentskaper med felles interesser. Dette er viktig i forhold til holdningsarbeid. Man øker toleransen og elevene blir mer mottakelige for andres kultur.

I skoleverket generelt har den behavoristiske og akademiske tradisjon vært gjeldende, hvor læreren er den aktive informasjonsformidler, mens elevene har vært passive mottakere - av en ferdig organisert og overført kunnskap. I konstruktivismen oppfattes læring som en prosess hvor kunnskap konstrueres ut i fra erfaringer gjennom persepsjon, og hvor problemløsning er et sentralt begrep.

Det moderne IKT samfunnet bærer med seg en utvidet kultur, som stiller utvidede krav til kompetanse og læring, og IKT - som artefakt - blir betegnet som gjennomtrengende, i den forstand at det skal integreres i alle fag - i skolen. IKT skal bidra til kvalitet på læringsarbeidet, og være en endringsimpuls i organisasjonen. I denne utvidede og endrede kulturen inntrer en sosiokulturell side ved læring, hvor kunnskap konstrueres i en kulturell kontekst. Via felles forståelsesrammer av begreper og samhandling gir problemløsningsrettet læring mening og funksjon. Elever og lærere får nye roller i læringsfellesskapet, noen ganger likestilte roller, hvor minste felles multiplum er: engasjement og kognitiv aktivitet. (Ludvigsen/Hoel 2002 kap. 3)

Prosjektarbeid og arbeid med moderne hjelpemidler forutsetter altså at eleven har en aktiv holdning til sin egen læring. Mens lærerens rolle blir å skape konstruerte læringsomgivelser, samt å stimulere og veilede elevene i prosessen mot de sentrale mål.
En av de viktigste argumentene for å bruke blogg som arbeidsverktøy i skolen er at brukeren "tvinges" til å være aktiv (blogge). På denne måten utvikles ferdighetene i bl.annet tekstskaping.
Elevene skal samle informasjon på flere måter, men hovedsakelig gjennom direkte kontakt med elever i motstående land. Og da kan man for eksempel bruke verktøyet MSN-chat. (http://messenger.msn.no/) En av årsakene til at det er hensiktsmessig å bruke chatte-verktøy, er at elevene kan få svar på sine spørsmål direkte fra elever i motstående land, uten å gå omveier gjennom fysiske besøk på bibliotek, søk på internett, bruk av atlas etc. Tid, spørsmål/tema og chatterom må avtales på forhånd.

Verktøyet Wikipedia (http://wikipedia.com/) er verdens største leksikon. Her har brukere mulighet for selv å redigere innhold. Vi mener at det hadde vært naturlig å gjøre seg kjent med dette informasjons verktøyet. Aktuell link: http://www.aftenposten.no/nyheter/nett/article883072.ece

Det ferdige produktet kan publiseres på skolens egen hjemmeside som en powerpointpresentasjon, med linker fra webloggene. Her kan det flettes inn lyd/bilde og filmsnutter om ønskelig. Med andre ord et multimediaprodukt.

Eks. tema: Jordan/Norge
Emner å velge blant:
Kultur
Politikk(Terror)
Idrett
"En vanlig dag"
Religion
Historie

Dette blir i høyeste grad et tverrfaglig prosjekt. Engelsk, samfunnsfag, norsk, heimkunnskap og KRL.

Vi mener at det sosiokulturelle aspektet ved prosjektet fremmes bl.a. gjennom det faktum at det jobbes i fellesskap på flere nivåer (gruppe, klasse og fellesskap med en annen kultur.) Learning by doing, aktivitet fremmer læring. Når det ved hjelp av IKT-verktøy opprettes kontakt over landegrensene vil man komme nærmere andre kulturer og dermed lære å forholde seg til ulikheter. Slike erfaringer forbereder elevene på den multikulturelle hverdagen de konfronteres med daglig. Kompetansen de opparbeider seg i en slik forbindelse vil forberede dem og ruste dem til å kunne ta viktige avgjørelser og standpunkt i livet av etisk karakter.


Introdukjon-/refleksjonsspørsmål for elevene i begge land i forbindelse med oppstart og evaluering.

NORGE/JORDAN

Hvilke forventniger har du i forhold til prosjektet du skal jobbe med?
Hva slags kjennskap har du til landets kultur?
Kjenner du til hva slags politisk system landet har?
Vet du om noen kjente idrettsutøvere fra dette landet?
Kan du tenke deg hvordan en vanlig dag ser ut for en ungdom på din alder?
Hvilken statsreligion er gjeldende?
7. Kjenner du til noen fellestrekk ved landene?


FAG: Tverrfaglig prosjekt: KRL, engelsk, norsk, heimkunnskap og samfunnsfag.


EMNE: Kunnskapsutveksling Norge/Jordan.
TIDSRAMME: ca. 6 timer i uka over 3 månader.

HVA HVORDAN HVORFOR

Opprette kontakt med skole i Jordan. Og avtale bruk av felles dataverktøy (Weblogg, MSN-messenger(chat), wikipedia?)

Utforming(lærer) og besvarelse(elever) av spørreskjema.

Inndeling av grupper og valg av emne.


Hver gruppe oppretter en weblogg.
Krav til weblogg: 1) Bilde og presentasjon av hver enkelt elev. 2)Introduksjon av under-emne.
3) Utarbeidelse av avisartikkel med balansert bruk av bilde og tekst. Artikkelen skal ha et virkelighetsnært preg.
4) All info som legges ut på bloggen, må underskrives av gruppe/elev.

Heimkunnskap
Evaluering og bearbeiding


Lærer tar kontakt pr.
telefon, gruppemail etc.


I felleskap ved hjelp av PC. Lagres til senere bruk.


Elevene kommer med ønske ut fra liste, mens lærer fordeler ut fra praktiske hensyn. (Ikke for mange på hver blogg. Dette kan fort bli uoversiktelig.)Vi fordeler også etter elevforutsetninger faglig og sosialt.


Navngir bloggen med emne, for eksempel "Politikk", men elevene selv velger underemne, for eksempel "Bekjempelse av terror"


Fremdrift: 2 økter i uka, med arbeidsmål (oppdatering av weblogg) i slutten av hver uke. Føy gjerne til en vits/gåte.

Fase 1) Legge ut relevant informasjon om sitt eget land på weblogg. -og introduksjon om valgt underemne, "hva gjør vårt land i denne saken?" Eventuelle kommentarer og tilbakemeldingar kan legges inn på stoffet til den andre gruppa. Viktig at alle deltar. Lærer fungerer som veileder.

Fase 2) Ved hjelp av IKT-verktøy (chatteprogram) skal gruppene produsere en engelskspråklig avisartikkel som omhandler emnet de har valgt, denne skal publiseres på weblogg. I arbeidet med denne er det naturlig å avtale tid med elevene i begge land for felles chatting. I tillegg skal artiklene skrives ut og brukes som veggavis. Disse oppdateres fortløpende.

Fase 3)
Elevene lager lekre Jordanske matretter som serveres på avslutningen.
Samtale i plenum med utgangspunkt i fremføring for lærere, elever, foreldre osv. Vi bruker projektor og storskjerm i gymsalen. Elevene styrer dette selv.


Fase 4)Svare på spørreskjema på nytt i fellesskap med elever i motsatt land.


"Kick-off"/Oppstart Bevisstgjøre egen og andres kunnskap om fremmede kulturer. Spørreskjema tas frem i slutten av prosjektet, for synliggjøring av kunnskapsløft.

Bl.a. fremme samarbeid.


Enkelt å komme i gang med arbeid på nettet. Skape tilhørighet med ungdom på tvers av landegrenser. Arbeide med moderne IKT-verktøy.


Et annet lands matkultur er en "ufarlig" inngangsport til å bli kjent med andre.

Sammenligne resultatene
for refleksjon.

Det blir dermed holdningsskapende og spennende for både foreldre, besteforeldre og andre barn, alle får mulighet til å presentere sin venn … øvelse i å stå fram, her kan vi fordele ansvar og oppgaver etter individuelle tilpasninger


Dette som en oppsummering for å få en pekepinn på hva som kom ut av prosjektet. Hva har vi lært/erfart av prosjektet?






Konkrete mål - med vekt på den femte grunnleggende kunnskap: IKT - fra den nye læreplanen som vil være aktuelle i dette prosjektet:

Norsk
• vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og
underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av
lyd, språk og bilder

Engelsk
Språklæring
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk
• identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget
morsmål og utnytte dette i egen språklæring
• bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig
• bruke grunnleggende terminologi for å beskrive formverk og tekststrukturer
• beskrive og vurdere eget arbeid med å lære engelsk
Kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner
• bruke språkets grunnleggende formverk og tekststrukturer muntlig og skriftlig
• forstå muntlige og skriftlige tekster om en rekke ulike emner
• uttrykke seg skriftlig og muntlig med en del presisjon, flyt og sammenheng
• tilpasse muntlig og skriftlig språkbruk til sjanger og situasjon
• presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer
• lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere
• kommunisere via digitale medier

Samfunnsfag:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige
undersøkelser og vurdere arbeidsprosess og resultater
• finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skille mellom meninger og
fakta, formulere argumenter og drøfte spørsmålene
• forklare hva holdninger og fordommer er og drøfte muligheter og utfordringer i
flerkulturelle samfunn
• utforske hva som kreves for at samfunn skal kunne bestå og sammenligne to eller flere
samfunn
88
• gjøre rede for politiske institusjoner i Norge og sammenligne disse med institusjoner i
andre land
• gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform, gjøre rede for politisk innflytelse
og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for demokratiutøvelse
• forklare hvorfor kultur ikke er medfødt og beskrive og analysere kulturelle variasjoner
• gjøre rede for grunnleggende menneskerettigheter og drøfte betydningen av at disse
blir respektert

Heimkunnskap:

Mat og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med høytider eller fest og ha en
vertskapsrolle
• lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape
identitet
• gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkingsmåter eller matvaner har
forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvorledes dette har virket
inn på folks liv
• skape og prøve ut nye retter fra forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer
Aktuelle digitale og sosiokulturelle mål fra Kultur for læring:

Grunnleggende ferdigheter og formål med faget Norsk:
Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk.
Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i
produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å
utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og
utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med
andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der de får
anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer faget
en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. (…)
Norskfaget etablerer seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det
nasjonale og det globale. Å se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv kan
gi elevene innsikt i og forståelse for det samfunnet de er en del av. Internasjonale perspektiver
i norskfaget kan bidra til å utvikle kulturforståelse, toleranse og respekt for mennesker fra
andre kulturer. Dagens situasjon er preget av kulturutveksling og kommunikasjon på tvers av
tidligere grenser - språklig, kulturelt, sosialt og geografisk. (…)
Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og
trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv
samfunnsdeltakelse og livslang læring.

Grunnleggende ferdigheter og formål med faget Engelsk:
Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner
for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en
forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra
til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale
områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.


Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på
reiser, kommer vi ikke langt uten engelsk (…)Når vi skal lete etter informasjon ut fra våre
egne interesser eller i faglig sammenheng, skjer dette ofte på engelsk. I tillegg brukes det
stadig mer engelsk i utdanning og arbeidsliv, i Norge så vel som i utlandet.
For å klare oss i en verden der engelsk benyttes i internasjonal, mellommenneskelig
kommunikasjon, er det nødvendig å mestre det engelske språket.(…).
I tillegg til det at vi lærer språket, skal engelskfaget bidra til innsikt i våre egne og andres
levemåter, livssyn, verdier og kulturer. (…)
Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og
respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Slik ivaretar språk- og
kulturkompetanse det allmenndannende perspektivet og bidrar til å styrke demokratisk
engasjement og medborgerskap.

Grunnleggende ferdigheter og formål med faget Samfunnsfag:
Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjennomføre informasjonssøk,
utforske nettsteder, utøve kildekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige
temaer. Digitale ferdigheter betyr også å være orientert om personvern og opphavsrett, og
kunne bruke og følge gjeldende regler og normer for internettbasert kommunikasjon. Bruk av
digitale verktøy er å kunne utvikle, presentere og publisere egne og felles multimediale
produkter, kommunisere og samarbeide med elever fra andre skoler og land ved hjelp av
digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper

Formålet med samfunnsfaget er å bidra til forståelse av og oppslutning om grunnleggende
menneskerettigheter, demokratiske verdier, likestilling og til aktivt medborgerskap og
demokratisk deltakelse. (…)
Mennesket samhandler gjennom språk og uttrykksformer preget av den kulturen de vokser inn
i. Som reflekterende individ kan mennesket forme seg selv. Som politisk individ kan
mennesket påvirke sine omgivelser. Som moralsk individ er mennesket ansvarlig for
konsekvensene av sine handlinger.
Samfunnsfaget skal derfor utdype forståelsen av forholdet mellom samfunnslivet og det
personlige liv og stimulere til erkjennelse av mangfoldet i samfunnsformer og levesett. På
denne bakgrunn skal faget forsterke elevens evne til å tenke fritt, perspektivrikt, kritisk og
tolerant. Ved å påvirke elevens lyst til å søke kunnskap om samfunn og kulturer skal faget
også fremme evnen til å diskutere, resonnere og til å løse problemer i samfunnet. På den
måten vil faget, gjennom stimulering av nysgjerrighet, undring og skapende arbeid, bidra til å
styrke elevens evne til å forstå seg selv, mestre sin verden og motivere til ny innsikt og
livslang læring.



Grunnleggende ferdigheter og formål med faget Heimkunnskap:

Matvanene våre reflekterer både individuelle valg, kulturelle
uttrykk og religiøse overbevisninger og er på denne måten en del av identiteten vår. I et
flerkulturelt samfunn er det viktig med bevissthet om norsk matkultur, om det særegne for
(…) og med kunnskap om og respekt for mattradisjoner i andre kulturer.
Større mangfold i matvaremarkedet stiller større krav til forbrukerens kompetanse, slik at man
kan gjøre bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø.
Faget mat og helse skal som allmenndannende fag bidra til at elevene får innsikt og evne til å
velge og reflektere kritisk rundt mat og måltid, slik at de får kunnskap til å møte livet
praktisk, sosialt og personlig. (…)
Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfrihet. Faget mat og helse er en
viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevene. (…)

Mat og kultur
Innenfor hovedområdet mat og kultur er måltidsskikker til hverdags, høytid og fest og
kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturer og religioner sentrale emner. Maten
skal være innbydende. Både tillaging og presentasjon av mat er knyttet til teknologi og
design.

Kilder:
http://www.udir.no/dav/119407aedb.pdf
http://www.weblogg.no
http://messenger.msn.no
http://wikipedia.com
Hoel Torlaugg Lokensgard (red): Et utdanningssystem i endring, IKT og læring, Gyldendal Norsk Forlag AS 2002

Kan du se at du blir plinga? Hva skjer når man blir plinget?

Dette er en studentblogg i forbindelse med tema 2 - i IKT i læring 1.  Temaet: Nettkommunikasjon, er et samarbeid basert på nettkommunikasjon mellom studenter fra Høgskolen i Hedmark og studenter (som meg) fra Høgskolen i Vestfold.